Torsdags kveld var jeg på et arrangement kalt en kveld med Tore Renberg. Stavanger-forfatteren har lagt ut på turne, og tok turen innom okka by for å vise sitt kunstneriske virke. Han hadde med seg musiker Alexander Flotve, og de to presenterte sanger fra Renbergs andre soloalbum: “Ein dag te”.
Kvelden tok plass på byens øl-hovedstad, Mungåt. Baren har et retropreg og er i min mening veldig veldig kul. Altså et perfekt sted for et slik arrangement. Renberg hadde med seg bøker og musikk, klar for å underholde.
Første rad var tom. Forfatteren kommenterte at han ikke visste om det sa mest om byen eller ham. Jeg kan si det sånn at det sier veldig mye om byen og ikke er så veldig overraskende. Likevel, med sjenerte egersundere som publikum, ble det litt allsang i løpet av kvelden. Resten av baren var fullpakket og arrangementet utsolgt.
Tore Renberg er en sterk forteller og det var klart i sangene. For meg var sangene som noveller, det var spennende historier, likevel ikke noen jeg kommer til å høre på. Jeg synes at det er vanskelig å uttale meg når det kommer til musikk, det er langt fra min sterke side.
(Her hadde jeg en stk forfatter nesten på fanget)
Denne høsten ble Tore Renbergs tredje bind i serien om Hillevågs-gjengen, Skada gods, utgitt. Boken har fått veldig mange gode anmeldelser i flere aviser. Renberg leste høyt fra boken og det minnet meg på at han er en forfatter verdt å lese.
Det var en god kveld. Renbergs tilstedeværelse var sterk. Han var varm og hadde full kontroll på publikum. Han delte nære og personlige historier, som gikk fra å være morsomme til litt såre.
Men det humoristiske lå hele tiden under, og jeg lo flere ganger. Det var spennende å få høre hva han selv mente om det han skrev, og høre ordene fra hans munn. Føler jeg ble mer kjent med både forfatteren og karakterene. Renberg var spontan og morsom. Han forteller med mye innlevelse, og det er flott å se på. Sangene var også fine, men jeg må si at jeg var der for litteraturen.
Jeg leste Mannen som elsket Yngve etter å ha sett filmen og den gjorde sterkt inntrykk på meg. Det er en sterk historie og på mange måter er den ubehagelig. Jeg som leser ble utfordret på flere måter. Kanskje fordi den var så annerledes fra det meste jeg ellers leste på den tiden. Jeg leste altså boken og likte den godt. Den er sår og fin.
Ellers fra Renbergs forfatterskap har jeg lest oppfølgeren til Mannen som elsket Yngve altså Charlotte Isabel Hansen. Jeg var ikke like begeistret for den. Jeg har ikke lest kompani Orheim, og kommer nok ikke til å gjøre det fordi filmen er så sterk for meg. Den var virkelig god, men såpass sår at jeg ikke vil lese den.
Derimot skal jeg kaste meg på Hillevågs-gjengen og lese første boken i serien som jeg fikk til jul for et par år siden!
Share this:
