Etter utgivelsen av the Top dro Robert på turne. The Top spilte han inn mer eller mindre på egen hånd (alt unntatt trommer som ble spilt av Andy Anderson og Porl Thompson på sax) , men å spille alt nesten alene på en turne ble for vanskelig. Dermed ble det litt frem og tilbake med diverse folk. Noen kom og noen gikk, noen kom tilbake og noen ble borte for godt.
Miskalsk er dette definitivt ikke en plate man MÅ ha. Det er en helt grei livedokumentasjon fra denne tiden. Et relativt rått og ubehandlet lydbilde. Versjonene er relativt tro mot originalene og det blir ikke tilført noe nytt i noen av låtene. Arrangementene og instrumenteringen er stort sett lik og for det meste kommer studioversjonene litt bedre ut. Plata er kanskje viktig som dokumentasjon, men musikalsk er den relativt unødvendig.
Plata er fra The Top-tour, men inneholder kun 2 låter fra den plata.
I tillegg til LP’en så kjøpte jeg også kassettversjonen back in the days. Den inneholder nemlig en av de første demoene de spilte inn Heroin Face, samt tidlige versjoner av gamle låter og en uutgitt låt (Forever) som gjør dette til et spennende kjøp. Men altså hovedproduktet. LP’en med 10 spor – Concert synes jeg ikke er verdt mer enn 5/10
Advertisements Share this:
